Nils Faarlund har i mer enn en menneskealder stått i spissen for Norges Høgfjellsskole i Hemsedal. Faarlund er en fjellets mann, en naturens advokat, med et ærend der med utgangspunkt i det konkrete, i naturopplevelsen, rekker langt ut over øyeblikkets eufori. Og med et ærend, der retter seg mot både det samfunn, der bebor naturen, og det enkelte menneske, der er innfelt i både natur og kultur.
Første bind av Nils Faarlunds Samlede Verker dekker skiftet i syn på fruliftlivets formål og innhold rundt slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet - på den tid hvor Nils Faarlund utvikler seg til norsk friluftslivs mest markante meningsbærer.
Friluftslivet institusjonaliseres og intellektualiseres. Opplevelsen i fri natur kobles til et forpliktende vennskap med natur. Det må få konsekvenser for den måte, hvorpå vi innretter samfunnet, Vi blir nøtt til å innse, at et samfunn basert på økt forbruk som eneste mål for velstand ikke blot er et fattig samfunn, men ogsø et samfunn i katastrofal splid med seg selv, med mennesker - med menneskeheten - og med naturen. Vi må og skal finne andre løsninger, hvis vi fortsatt ønsker å leve sivilisert og dannet med hinannen og den natur vi er en uløselig del av.
